Trykksår er rapportert i alle pleiesituasjoner, rammer alle aldersgrupper og er dyrt med hensyn til livskvalitet og pleieressurser. 

Trykksår utvikler seg når vedvarende trykk på et knokkelsted hindrer frisk kapillærstrøm og fører til vevsdød. Dette skjer gjerne der ben stikker ut, men kan skje overalt der blodstrømmen til huden hindres. Etiologien til trykksår er mangefasettert, idet trykk, friksjon, skjærkraft, fuktighet og temperatur er de viktigste ytre faktorene, men i litteraturen er det påvist mer enn 100 ytre og indre risikofaktorer som reduserer vevstoleransen og øker pasientens risiko.

Patofysiologi

Kroppen har utviklet seg til å tåle korte perioder med høyt trykk eller lengre perioder med lavt trykk. Dette kjennetegner hverdagen. Men når selvstendig bevegelighet og vevstoleranse rammes av sykdom eller uførhet, øker faren for trykksårdannelse. Trykk og/eller distorsjon av underhudsvev over lengre tid kan redusere oksygen- og næringstilgangen til vevet, slik at det bygger seg opp giftige metabolitter.

Trykk på huden på så lite som 6 mmHg kan okkludere kapillærblodstrømmen, og siden variasjonen er så stor fra person til person, er det vanskelig å avgjøre hva som er et «sikkert» nivå.

Normal fysiologisk respons på trykk

Friske mennesker beveger seg ubevisst med jevne mellomrom for å unngå trykk over lengre tid, også mens de sover. Slik bevegelse avlaster vevet, og reperfusjon finner sted gjennom en prosess med «reaktiv hyperemi», dvs. at blod «strømmer» til vevet. Denne normale fysiologiske responsen fyller vevet med oksygen og næring og fjerner giftig avfall: Dette kan være synlig på hudoverflaten som et rødt felt (erytem) som blekner når man trykker lett med fingeren.

Merk: Dette fenomenet må ikke forveksles med rødhet som vedvarer og ikke blekner (første grads trykksår), eller med reperfusjon som forekommer etter lengre tids iskemi og er forbundet med reperfusjonsskade.

Forebyggende og terapeutiske strategier

Vekseltrykkunderlagene etterligner kroppens spontane bevegelse ved automatisk å avlaste trykket gjentatte ganger gjennom å fylle og tømme deler av madrassen eller puten. Effekten kan måles i laboratoriet med IP- og dopplerperfusjonsstudier, og prinsippet bak utviklingen av disse strategiene drøftes nærmere i brosjyren The Principles of Alternating Pressure fra ArjoHuntleigh.

Vekseltrykk ble i motsetning til andre metoder utviklet utelukkende for å håndtere trykksår og har derfor en stor mengde klinisk ryggdekning fra omfattende kliniske studier og spesialistbehandling så som intensivbehandling, behandling av forbrenninger og ryggskader samt rekonstruktiv kirurgi.