Studier har vist at bruk av egnet utstyr gir vesentlig redusert muskel- og skjelettbelastning og skaderisiko.

Blant ansatte i helsesektoren er større risiko for muskel- og skjelettskader forbundet med økt arbeidsbelastning, hyppigere pasienthåndtering, tidligere muskel- og skjelettsymboler samt mangel på løfteinnretninger. Det daglige antallet arbeidsoppgaver som innebærer pasienthåndtering er den mest direkte målestokken for vurdering av risikoen for ryggsmerter. (Thomas 2009; Collins 2011)

En studie av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettskader over en periode på sju år (1997‐2003) viste at 40 % av skadene skyldtes løfting og forflytning av pasienter som kunne vært unngått ved bruk av løftere. (Pompeii et al 2009)

Maksimal vektgrense for manuell løfting er 16 kg
En studie fra Waters evaluerte løfteligningen (NIOSH), et ergonomisk evalueringsverktøy som brukes til å anbefale vektgrenser for tohånds manuelle løfteoppgaver. Den reviderte ligningen gir en anbefalt maksimal vektgrense på 16 kg (35 lb) for bruk ved pasienthåndtering. Dette brukes som et grunnlag for de fleste retningslinjer for pasienthåndtering. Studier har vist at bruk av egnet utstyr gir vesentlig redusert muskel- og skjelettbelastning og skaderisiko. Ved bruk av fullt belastet pasientløfteutstyr var den nødvendige skyve- og trekkraften generelt akseptabel for 90 % av den kvinnelige populasjonen. (Waters 2007; Rice 2009)

Positiv reduksjon av nyttekost ved innføring av programmer for sikker pasienthåndtering
En antall studier har vist vesentlige reduksjoner og positive nyttekostreduksjoner ved innføring av programmer for sikker pasienthåndtering, inkludert pasientløftere og tilhørende opplæring. (Nelson  2008; Tomas 2009; Black 2011, Lilpscomb 2012)